Fremmtidige anmeldelser

Hei, her er jeg med min lille rip-off fra de andre bokanmelderne men og skal fortelle hvilke bøker som jeg foreløpig har planlagt og anmelde. Jeg vil også oppdatere her om nye bøker og slikt underveis.



Bøker jeg foreløpig planlegger og anmelde:



Alvetegnet serien, Gravbøygen våkner av Sigbjørn Mostue

Twilight serien , Evighetens kyss av Stephenie Meyer Hiatus

Harry Potter serien, De vises stein av J. K. Rowling Hiatus

Stolthet og fordom av Jane Austen Hiatus

Septimus Heap serien, Magi av Angie Sage Hiatus

I morgen serien, Når natten er mørkest av John Marsden Hiatus



Jeg vil antakeligvis ikke anmelde de fortsettende bøkene på alle disse seriene, men hvis det er noen ønsker om det så gjerne si i fra.

I morgen, da krigen kom - John Marsden

Utrag:
Fra det nye utsiktspunktet kunne jeg se menneskelig aktivitet: Tre menn i uniform kom langsomt ut fra skyggene bak hovedtribunen og gikk i jevn fart langs nettinggjerdet som avgrenset martensplassen. De hadde en slags våpen, store rifler kanskje, det var for langt unna for at jeg kunne se tydelig.
Tross alle bevisene vi hadde fått, var dette den første bekreftelsen på at vi hadde en fiendtlig hær i landet, og at de hadde kontroll.
Det var utrolig, det var grusomt. Jeg kjente at kroppen fyltes av raseri og redsel. Jeg ville skrike til dem at de skulle ha seg vekk, og jeg ville løpe vekk og gjemme meg. Jeg kunne ikke ta øynene fra dem.


John Marsden ble født i Victoria, Australia i 1950. Han har skrevet sju bøker til I morgen-serien, og over 26 tilsammen. Imorgen-serien er kjent for og skal være den beste ungdomsserien skrevet i Australia hittil, og har blitt trykk om igjen 26 ganger! John har dedikert sitt liv til læring og har vært lærer over halve livet, han eier nå sin egen skole hvor han selv er rektor.


Selv syntes jeg boka var god og den virket ganske realistisk, den slutter ikke for brått og gir deg ikke akkurat den trangen man vanligvis vil ha til og fortsette å lese, men etter min mening synes jeg den er verdt det. "I morgen, da krigen kom" er en bok som jeg ikke kan garantere at alle som liker denne type fiction sjanger, kommer til og like denne boken like godt som meg, men det er alltid verdt å prøve.

Ellie og bestevenninnen Corrie bruker vært år en liten stund etter juleferien og dra ned til den lokale elva Heron sammen med en venninne til eller to, for å campe der en natt. Bare for å få litt friskt luft og mosjon etter all jule latskapen. Dette året hadde både Ellie og Corrie lyst til å gjøre noe annerledes, så etter lang overtalelse og avtaler med foreldrene får de endelig lov til og låne landroveren til Ellie’s far og kjøre opp på fjellet Tailor’s Stich på betingelsene av at de var rundt åtte stykker, som i følge Ellie’s tankegang ville det trolig forminske sjansene på en stor ”orgie” midt oppå fjellet, i følge foreldrene.

De blir syv stykker som til slutt drar, Ellie, Corrie, Kevin, Lee, Fioana, Robin og Homer. Planen var at de skulle opp på fjellet Tailor’s Stich for så å klatre ned på andre siden, Satan’s steps, og skulle havne nede i stedet kalt Hell. Det sies og skal bo en ensom eneboer der nede, ryktene sier han har drept sin egen kone og hennes spedbarn. Etter en endeløs og noe som skulle virke som en umulig klatretur ender de til slutt opp i Hell. På veien ned møter de på en vell bygd tre bro som det ser ut som noen har lagt mye arbeid i, og ettersom ingen i gjengen kjenner noen som skal ha vært der nede noen gang, forsterket det bare eneboer teorien.

Ungdomsgjengen bor der nede i fem dager, de koser seg, og har det morsomt. Men etter det begynner og sakte bli slutt på mat og andre nødvendige ting. Ser de sitt snitt til og dra tilbake igjen. Lite vet de om hva som faktisk har skjedd den lille tiden de var borte.

I det Ellie kjører sin far's landrover gjennom portene til sin egen eiendom ser de intet tegn til liv, i det de kommer nærmere får de se noe som forskrekker dem, de fire unge gårdhundene er døde og den gamle er ikke så langt unna. I det de kommer inn i huset merker de at all strøm har gått og telefonlinjene er kuttet. De begynner og bli skremt, spesielt ettersom ett av diskusjonene deres hadde gått akkurat ut på dette mens de var på campingturen, at akkurat den dagen etter at de hadde reist, hadde vært den mest ideelle dagen og ta over landet på, ettersom alt var stengt, alle tok fri, og ca. alle folkene i hver by samlet seg på en plass. Etter og ha besøkt noen av de andres hus, og tatt en tur ned til byen, blir frykten deres sann. En krig har startet.

Overtakelsen hadde tydeligvis skjedd ganske rolig finner de senere ut, ettersom de fleste var samlet på samme plass. Fortsatt har ikke alle folkene blitt tatt til fangenskap. Det bor fortsatt mange folk gjemt rundt i byen.

Ungdomsgjengen trekker seg tilbake til Hell, og danner det som base, de begynner og tenke på overlevelses måter og hva de kan gjøre for og hjelpe andre. De starter med og forsiktig hente mange ting fra forlatte hus, nødvendige ting.

Etter en stund finner de ut at de må være mer forsiktige, og de må passe bedre på. De hadde alle sett Corries hus eksplodere i fyr og flammer, når de nesten ble oppdaget. Homer kommer på en plan, han tenker på den gamle broa, som er en stor inngang inn til byen Wirrawee, og som må være den eneste som soldatene virkelig kan bruke. Han kommer opp med en plan om at de skal plassere en tankbil fylt med bensin under brua, som de skal sette fyr på. Denne oppgaven får Homer, Ellie, Fiona og Lee, som har blitt skutt i foten og som akkurat har klart og begynne og gå igjen.

Planen lykkes, med skinnet så vidt i behold. Men i det de kommer tilbake for og feire oppdager de Corrie liggende livløs i fanget til Kevin, det viser seg at hun er blitt skutt av soldater idet de skulle ut og stjele noen kaninfeller på Kevins onkels gård.